Ny nettside for GLU 1-7 Høgskolen i Vestfold

Har lagt ut nettside for Grunnskolelærerutdaning 1-7 ved Høgskolen i Vestfold på http://www-lu.hive.no/team/glu1_7/index.htm

This Too Shall Pass - RGM from OK Go on Vimeo.

Eksamensseminar lub 2

Check out this SlideShare Presentation:

Eksamensseminar lub 2

View more presentations from Stein Laugerud.

Digital portfølje

Check out this SlideShare Presentation:

Digital portfølje

View more presentations from Stein Laugerud.

Pedagogikkens idéhistorie

Check out this SlideShare Presentation:

Pedagogikkens idéhistorie

View more presentations from steinl.

Kollegaveiledning

Her noen tips om litteratur som omhandler kollegaveiledning

Lauvås, P., Lycke, K.H., Handal, G. 1996: Kollegaveiledning i skolen. Cappelen akademiske forlag, Oslo.

Midthassel, Unni Vere 2003 “Kollegaveiledning - er det verd å bruke tid på?” Norsk pedagogisk Tidsskrift

Spillavhengighet

Her er noen som har skrevet om onlinespill, avhengighet ol...

Ulven, K 2009 World of Warcraft En analyse av online sosialitet og kroppslige praksiser

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=92622

Bjerke, TV 2007 Mekanismer som påvirker bruksmengden av online rollespill

http://w3.nada.kth.se/utbildning/grukth/exjobb/rapportlistor/2007/rapporter07/bjerke_trond_viggo_07089.pdf

Kaare, BH 2004 Ungdom som lever med PC

http://www.nova.no/asset/275/2/275_2.pdf

Agdestein, Maren 2009 Skjulte spillere? En studie av kvinner som spiller dataspill

https://bora.uib.no/handle/1956/3352

Hjernevask og eller

Ja nå har Eia bevist at skjevhet utdanning og sosial ulikhet ikke er sosialt men genetisk betinget, eller? I går var jeg så heldig at jeg fikk se siste program i serien hjernevask der Harald Eia går sin egen sosiologiundervisning etter i sømmene. Hadde gledet meg til å se at den etablerte akademiske elite bli utfordret innenfor sine fagfelt. Ja for er det slik som sosiologene har hevdet at ulikhet i samfunnet reproduseres som et resultat av foreldrenes og omgivelsenes påvirkning av barnet? Eller kan det rett og slett være slik at sosiale forskjeller er genetisk betinget?

Eia argumenterer for at arvelighetsfaktoren spiller en stor rolle. Han viser til studier av adoptivbarn som viser at barnas IQ har høy korrelasjon men biologiske foreldre mens den ikke viser noen korrelasjon med adoptivforeldre. Altså intelligens, definert ved det en måler med en intelligenstest, i stor grad kan forklares med henvisning til arv, mens den i liten grad kan forklares med henvisning til oppvekstmiljø. Et annet argument som brukes mot foreldrenes betydning er at jevnaldrende ser ut til å har stor påvirkningskraft, spesielt i ungdomsårene. For det første går disse to argumentene i stikk motsatt retning. Først påstås det at barns utvikling kan forklares med henvisning til arv. Dernest er det oppvekstmiljøet bortsett fra foreldrene som har betydning. Eia argumenterer altså ganske inkonsistent her. Samtidig ser det ut til at Eia går ut fra at IQ og utdanningsvalg er to sider av samme sak. Selv om intelligenstesting i sin tid ble utviklet for å predikere hvem som ville gjøre akademisk karriere og hvem som hadde behov for mer støtte i opplæringen er det høst omstridt hva slike tester egentlig viser. Selv om slike tester kan være korrelert med utdanningslengde kan de ikke forklare hvorfor barn velger samme type utdanning som sine foreldre.

Nei Eia, ble nok litt skuffet her. Hadde ventet noe mer og ikke bare slike enkle motsetninger som arv – miljø dikotomien representerer. Nei dette er en absurd motsetning som jeg trodde vi hadde lagt bak oss for lenge siden. Når en skal forstå barns utdanningsvalg, og hvordan dette påvirker reproduksjon av ulikhet i samfunnet blir det for enkelt å knytte dette til rene kognitive ferdigheter alene. Det blir absurd ikke å trekke inn verdier og holdninger knyttet til synet på utdanning, og det kunnskapssynet høyere utdanning representerer. Nei Eia, synes nok at dette blir alt for enkelt. Er imidlertid prisverdig å utfordre etablerte teorier innenfor samfunnsvitenskapene med forskning fra andre felt. Mange innenfor dette feltet kan lett bli seg selv nok, på samme måte som at Eia ser ut til å bli forført av gen argumentet.

Medier og dannelse

Både de tradisjonelle massemedienes og nye digitale mediers sammensatte rolle som arena, aktører og premissleverandør for den offentlige meningsdannelsen aktualiserer en debatt om mediers betydning for dannelse og sosialisering i samfunnet.

Tempoet øker i offentligheten. Dagens medier viser i liten grad evne til saklig informasjon, ettertanke, refleksjon og debatt. Dette presser den offentlige debatt fra et sted for dialog og meningsdannelse til en arena for fremføring og utstilling av ferdig utviklede standpunkter og meninger. Saker settes på spissen, meninger polariseres og debatter fremstår som kamper mellom gjensidig utelukkende påstander der ”punchline”, humor, personkarakteristikker og andre rene retoriske grep blir viktigere enn saklig argumentasjon. Redselen for kjedsomhet og det nådeløse underholdningskravet omdanner politisk debatt til et sirkus som vi forholder oss til og kommenter som om det var et hvilket som helst idrettsarrangement. Det deles ut terninger, seire og tap ut fra debattantenes etos og patos. Det er personene og spillet rund saken heller enn de politiske sakene i seg selv som kommer i sentrum.

Et annet trekk ved dagens medievirkelighet er at ”virkelige” menneskers private liv gjøres til underholdning, noe en også ser spor av i den politiske offentlighet. Et eksempel er når politikere konfronteres med personlige historier og enkeltskjebner fra ”virkeligheten”. Et annet er når politikerne bruker enkeltsaker, eller historier om enkeltpersoner for som argumenter i den politiske debatten. Den politiske offentligheten bringes med dette inn i den intime private sfære noe som endrer debattens form og innhold. Denne formen for privatisering og ”intimisering” av politikken bærer i seg et potensial for å bringe politikken og makten nærmere folket i samfunnet noe som både kan gjøre at politikk oppleves som mer relevant for folk i deres hverdag. Det å konfrontere maktpersoner med konkrete konsekvenser av politikken som føres kan også sees som en styrking av demokratiet der dette skjer på det demokratiske systems premisser. Dette synes imidlertid ikke å være tilfelle. Både eierskapsstrukturer og avkastningskrav peker mot at intimiseringen av den offentlige debatten motiveres av og styres av underholdningsindustriens kommersielle logikk.

Også i den politiske offentlighet blir vi konsumenter, konsumenter av politisk underholdning. Borgernes makt blir med dette, forbrukermakt. Det er enkeltsaken, det spektakulære, det ekstreme og de oppsiktsvekkende personlige skjebnene – altså unntakene, som selger. Er det dette som skal sette den politiske dagsorden? Og hvordan påvirker denne utviklingen vårt syn på oss selv og de verdiene vi bygger vårt samfunn på?

Personlige og intime historier som hører hjemme i den private sfære preges av det en kan kalle en relasjonslogikk. Det er nære relasjoner, uforbeholden kjærlighet og vennskap som danner grunnlaget for identifikasjon innefor primærsosialiseringen. Den politiske offentlighetens betydning for den demokratiske dannelsen skal på den annen side heller preges av saksorientert argumentasjon og meningsutveksling, noe som indikerer en rolle for mediene som en arena for sekundærsosialisering. Disse endringene av den offentlige debatten kan betraktes som en fundamental endring av den politiske debatten, og dermed også grunnlaget for demokratiet. Sannhet blir et spørsmål om tillit, fakta erstattes med følelser, saklighet erstattes med moralsk indignasjon, uenighet blir et spørsmål om lojalitet.

Kynikeren kan god si: Har det ikke alltid vært slik politikken blir utformet? – jo mulig det. Men er det et argument for å oppgi idealene om å basere styringen av samfunnet på åpen, saklig debatt? Vil vi denne utviklingen der både politikk og individ gjøres til en salgsvare for underholdningsindustrien?