Kollegaveiledning

Her noen tips om litteratur som omhandler kollegaveiledning

Lauvås, P., Lycke, K.H., Handal, G. 1996: Kollegaveiledning i skolen. Cappelen akademiske forlag, Oslo.

Midthassel, Unni Vere 2003 “Kollegaveiledning - er det verd å bruke tid på?” Norsk pedagogisk Tidsskrift

Spillavhengighet

Her er noen som har skrevet om onlinespill, avhengighet ol...

Ulven, K 2009 World of Warcraft En analyse av online sosialitet og kroppslige praksiser

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=92622

Bjerke, TV 2007 Mekanismer som påvirker bruksmengden av online rollespill

http://w3.nada.kth.se/utbildning/grukth/exjobb/rapportlistor/2007/rapporter07/bjerke_trond_viggo_07089.pdf

Kaare, BH 2004 Ungdom som lever med PC

http://www.nova.no/asset/275/2/275_2.pdf

Agdestein, Maren 2009 Skjulte spillere? En studie av kvinner som spiller dataspill

https://bora.uib.no/handle/1956/3352

Hjernevask og eller

Ja nå har Eia bevist at skjevhet utdanning og sosial ulikhet ikke er sosialt men genetisk betinget, eller? I går var jeg så heldig at jeg fikk se siste program i serien hjernevask der Harald Eia går sin egen sosiologiundervisning etter i sømmene. Hadde gledet meg til å se at den etablerte akademiske elite bli utfordret innenfor sine fagfelt. Ja for er det slik som sosiologene har hevdet at ulikhet i samfunnet reproduseres som et resultat av foreldrenes og omgivelsenes påvirkning av barnet? Eller kan det rett og slett være slik at sosiale forskjeller er genetisk betinget?

Eia argumenterer for at arvelighetsfaktoren spiller en stor rolle. Han viser til studier av adoptivbarn som viser at barnas IQ har høy korrelasjon men biologiske foreldre mens den ikke viser noen korrelasjon med adoptivforeldre. Altså intelligens, definert ved det en måler med en intelligenstest, i stor grad kan forklares med henvisning til arv, mens den i liten grad kan forklares med henvisning til oppvekstmiljø. Et annet argument som brukes mot foreldrenes betydning er at jevnaldrende ser ut til å har stor påvirkningskraft, spesielt i ungdomsårene. For det første går disse to argumentene i stikk motsatt retning. Først påstås det at barns utvikling kan forklares med henvisning til arv. Dernest er det oppvekstmiljøet bortsett fra foreldrene som har betydning. Eia argumenterer altså ganske inkonsistent her. Samtidig ser det ut til at Eia går ut fra at IQ og utdanningsvalg er to sider av samme sak. Selv om intelligenstesting i sin tid ble utviklet for å predikere hvem som ville gjøre akademisk karriere og hvem som hadde behov for mer støtte i opplæringen er det høst omstridt hva slike tester egentlig viser. Selv om slike tester kan være korrelert med utdanningslengde kan de ikke forklare hvorfor barn velger samme type utdanning som sine foreldre.

Nei Eia, ble nok litt skuffet her. Hadde ventet noe mer og ikke bare slike enkle motsetninger som arv – miljø dikotomien representerer. Nei dette er en absurd motsetning som jeg trodde vi hadde lagt bak oss for lenge siden. Når en skal forstå barns utdanningsvalg, og hvordan dette påvirker reproduksjon av ulikhet i samfunnet blir det for enkelt å knytte dette til rene kognitive ferdigheter alene. Det blir absurd ikke å trekke inn verdier og holdninger knyttet til synet på utdanning, og det kunnskapssynet høyere utdanning representerer. Nei Eia, synes nok at dette blir alt for enkelt. Er imidlertid prisverdig å utfordre etablerte teorier innenfor samfunnsvitenskapene med forskning fra andre felt. Mange innenfor dette feltet kan lett bli seg selv nok, på samme måte som at Eia ser ut til å bli forført av gen argumentet.